Vintergrønne planter gir struktur, liv og farge til hagen hele året, men synes ekstra godt i hagen om vinteren. Det er noe av det som virkelig pynter opp og gjør vinterhagen lunere og mer frodig.⁠ Om du synes det er litt tomt og kjedelig i hagen om vinteren hjelper det å fylle på med noen vintergrønne planter. Tenk på hele året allerede når du planlegger hagen.

⁠⠀

Eviggrønne planter er gjerne julevennlige og fine til juledekorasjoner og pynte med lys, eller bare for å gi farge i hagen og inngangspartiet til jul. Lenger ned finner du liste med en del planter som er grønne om vinteren

Det er forskjell på vintergrønn og eviggrønn

⁠
Skal du ha noe som er grønt i hagen hele året må du velge planter som er eviggrønne. Det er planter som beholder bladene/baret i mer enn 12 måneder, ofte mange år. Eviggrønne planter blir ofte kalt vintergrønne, også av hagesenter. Vintergrønne planter derimot, de mister bladene sine. Ikke om høsten som de vanlige løvfellende plantene, men om våren når de nye bladene spretter.

Min erfaring er at veldig mange av de vintergrønne plantene ikke holder helt til våren, men blir redusert og visner i løpet av vinteren og mister en del blader underveis. Særlig stauder og dem som blir dekket av snø. Vintergrønne planter holder seg grønne om høsten og får ikke høstfarge.

Her er flere eviggrønne. Helt til venstre er det furu og du kan skimte de spisse bladene til en yucca. Ved enden av gjerdet er en japankristtorn, så japanstarr i midten, buksbomkule til høyre og julerose helt ytterst. I bakkant av bedet er det barlind.

Eviggrønne planter i naturen og herdighet

Eviggrønne planter som vokser vilt i Norge er, i tillegg til bartrærne (minus lerk), eføy, kristtorn, noen lyngplanter og bregner. Det er altså ikke så mange viltvoksende løvplanter som er eviggrønne. Andre steder i verden er det motsatt og de fleste plantene er eviggrønne.⁠ Du får derfor tak i flere varianter på hagesenteret. De eviggrønne løvbuskene du kan ha i hagen er dessverre ofte ikke så herdig. Typisk H2, H3 eller H4.⁠

Du finner noen fine eviggrønne bunndekkende planter også. De tåler gjerne mer enn eviggrønne busker. De blir jo dekket av skjermende snø i de kaldere sonene. I snøfattige områder gjør disse grønne bunndekkerene seg ekstra godt om vinteren og gir helårsglede.⁠ De er også supre tidlig på våren, og gir hagen en fin start med noe grønt når snøen smelter, før stauder og busker kommer ordentlig i gang. Noen er kanskje redusert etter vinteren, men likevel⁠ topp i hagen.
⁠⠀

Hvitbroket kristtorn. Dette kristtorntreet finner du på Dømmesmoen ved Grimstad.

Hjelp til de eviggrønne

Du må passe litt på disse helårsgrønne også om vinteren og tidlig om våren. Hjelpe dem mot snøbrekk om vinteren og tørke om våren.⁠ Ofte har vi planter i hagen som ikke vokser i Norge og ikke er tilpasset et sted med mye snø. ⁠Eviggrønne planter samler fort mye snø. For at du skal slippe at de brekker eller formen blir ødelagt av for mye snø er det lurt å børste av snø underveis om vinteren.

Når våren kommer bør du holde et øye med de eviggrønne plantene dine. Er det mildt i været, men fortsatt frost i bakken kan plantene tørke ut. Vannet fordamper fra løvet og baret, mens planten ikke klarer å få opp nok vann. Sterk vårsol kan også svi bladene.⁠ Du kan hjelpe plantene ved å vanne dem, gjerne med lunkent vann om bakken er frossen. For å beskytte mot sol kan du dekke plantene en liten periode med en fiberduk eller striesekk.⁠

Skimmia med sine fine knopper

Planter som er evig- og vintergrønne

Her er en liste med en del planter som er grønne om vinteren. Flere av disse plantene står det om nedover i innlegget og noen i andre innlegg. En link hjelper deg å gå direkte til den du ønsker å lese mer om. Plant noen av disse for vinterglede, grønt og struktur hele året i hagen. ⁠Noen lave (som vil bli gjemt under snø) og noen høye, men alle altså eviggrønne (E) eller vintergrønne (V).⁠

Trær og busker med nåler

• Kristtorn – Ilex aquifolium (E)
• Barlind – Taxus (E)
• Gran – Picea⁠ (E)
• Furu⁠ – Pinus (E)
• Tuja – Thuja (E)
• Sedertre – Cedrus⁠ (E)
• Fjellhemlokk⁠ – Tsuga mertensiana ‘Glauca’⁠ (E)
• Hvitgran – Picea glauca, ‘Conica’  (E)
• Skjermtre – Sciadopitys verticillata⁠ (E)
• Einer – Juniperus ⁠(E)
• Sypress⁠ – Cupressus sempervirens⁠ (E)
• Apeskrekk⁠ – Araucariaceae⁠ (E)

Trær og busker med løv

• Rhododendron – Rhododendron (E)
• Laubærhegg – Prunus laurocerasus (E)
• Portugalhegg – Prunus lusitanica (E)
• Klatrebenved – Euonymus fortunei (E)
• Vinterliguster – Ligustrum ovalifolium (V)
• Japanskimmia – Skimmia⁠ (E)
• Mahonia⁠ – Mahonia (E)
• Buksbom ⁠- Buxus⁠ (E)
• Peppermyntebusk⁠ – Prostanthera cuneata (E)
• Bambus – Bambuseae/Fargesia/Phyllostachys m.fl. (E)

Stauder

• Bregner – Mange typer (E/V)
• Bispelue – Epimedium (V)
• Julerose – Helleborus (E)
• Alunrot – Heuchera (V)

Bunndekkere

• Hasselurt – Asarum europaeum (V)
• Flekktvetann – Lamium maculatum (V)
• Sildre – Saxifraga (noen liker skygge, noen sol) (E)
• Vinterglans – Pachysandra terminalis (E)
• Kattefot⁠  – Antennaria dioica⁠ (E)
• Snøsløyfe – Iberis sempervirens (E)

Klatrere

• Eføy – Hedera helix (E)
• Vinterkaprifol – Lonicera henryi (E)
• Pletter i luften – Muehlebeckia complexa (V)

Annet

• Japanstarr⁠ – Carex morrowii⁠ (E)
• Misteltein⁠ – Viscum album⁠ (E)
• Takløk⁠ – Sempervivum⁠ (E)

Kristtorn

En skikkelig julete busk, eller tre.⁠ Kristtorn forbindes ofte med jul og brukes i dekorasjoner eller som motiv i julepynt. Det er kanskje færre som har det i hagen.⁠

Kristtorn er eviggrønn og får røde bær på høsten.⁠ Bærene er giftige for mennesker, men spises av fugler.⁠ Den er faktisk Norges eneste eviggrønne løvtre. Den er å finne langs kysten og er ikke så veldig herdig, H2-3. Litt avhengig av sort.⁠ Kristtorn får hvite blomster i mai/juni og han- og hunblomster utvikles som regel på hver sin plante så du må ha begge for å få bær.⁠ Med årene kan den velkjente taggete kanten forsvinne fra bladene slik at de blir glatte.

Tåler skygge. Kan bli opptil 15 meter høyt, også det avhengig av sort. Noen sorter blir trær, andre bare busk.  Du kan også bruke den som hekk da den blir veldig tett og er grei å beskjære. Har du sett en kristtornhekk noen gang forresten?⁠

Japankristtorn

Den nye buksbomen. Denne er i familie med kristtorn og har også blanke, eviggrønne blader, bare mye mindre og ligner ikke så veldig på den tradisjonelle kristtornen.⁠⠀
⁠⠀
Japankristtorn (Ilex crenata) er et flott eviggrønt alternativ til buksbom. Den er småbladet og super til formklipping. Jeg synes den vokser litt saktere enn buksbom, selv om jeg har lest at den vokser fortere. Uansett veldig passende til lav hekk denne også.⁠ Klippes om sommeren.⁠
⁠⠀
Jeg har vært uheldig med buksbomsopp på to flotte buksbomkuler, så jeg prøver ut noe andre alternativer. Japankristtorn er hvertfall frisk og ikke utsatt for soppsykdom, også er det en veldig pen busk.⁠ ⁠Den er absolutt et alternativ til busksbom.⁠
⁠⠀
Det er bittesmå hvite blomster i mai/juni og svarte bær. Trenger hun- og hanplante for å få bær slik som den tradisjonelle kristtornen.⁠ Bærene kan gi litt dårlig mage hvis spist. Herdig til ca. H4.⁠ Japankristtorn er relativt ny til salgs i Norge, men ser ut til å bli stadig mer vanlig å få tak i.⁠

Sedertre

Veldig flotte, litt hengslete og sjarmerende trær. Sedertre er noe du gjerner finner til salgs hos hagesenter og blomsterbutikker før jul, som et sjarmerende, alternativ juletre.
⁠⠀
Sedertre (Cedrus) hører til i furufamilien og er eviggrønn. Det minner en del om lerk som vokser vilt i Norge, men beholder nålene hele året. Lerk blir jo høstgul og mister nålene om vinteren.⁠ Sedertre kan klare seg ute hele året i de mildere delene av landet. Det finnes ulike sorter som tåler ulik grad av kulde og med ulike grønnyanser. Typisk sort i salg er Cedrus libani ‘Glauca’. Den skal takle H3 og har ganske grålig bar.⁠⠀
⁠⠀
Sedertre kan du også forsøke inne. Det er jo fint til jul med litt pynt på. Inne vil den helst ha lignende behanding som oliventrær, dvs kjølig, men med lys og vann. Så litt kjedelige å sette den kjølig når du vil ha den til pynt til jul. Om sommeren foretrekker det å stå ute.⁠

Siden sedertre ikke er så herdig er det et annet tre du kan prøve i hagen som ligner en del og tåler mer, opp til H5i/H6k.⁠ Fjellhemlokk⁠ (Tsuga mertensiana ‘Glauca’). Sorten mertensiana blir ikke like stor og tåler litt mer enn andre hemlokk-sorter.⁠

Sildre

Sildrer er flott bunndekkere og grønne hele året.⁠ De er fordringsløse, herdige og blomsterrike, så lette å ha med å gjøre og gir mye. De brer seg sakte utover med rosetter og hver rosett får en blomsterstilk.⁠ De er ganske yndige. Et par sorter er disse:
⁠⠀
Hagesildren ‘Schneeteppich’ (Saxifraga ‘Schneeteppich’) får hvite blomster i mai og er friskt grønn. Hagesildren passer fint i fjellhagen og steinbedet i sol til halvskygge.⁠⁠ Minus er at den kan få noen brune områder om vinteren og blir satt tilbake.

⠀

Skyggesildre (Saxifraga urbium) gjør det godt i skyggen. Sorten ‘Elliot’s Variety’ får en sky av rosa blomster i juni.⁠ Begge er herdig til hele H7.

Julerose

Denne gleder jeg meg alltid til! En av de få eviggrønne som også blomstrer om vinteren. Eller kanskje den eneste.⁠ Julerose blomstrer tidlig om våren og har bare de flotteste blomster. Absolutt anbefalt! Blomstene finnes i mange variasjoner og farger.⁠ Bladene er eviggrønne.

⁠

Julerose får du kjøpt i blomst til jul. Selv om du får kjøpt den til jul trives den bedre ute enn inne. Den er herdig til ⁠H5 så plant den helst ute i sol til halvskygge. Da får du glede av den i mange år. Har du den i hagen, blomstrer den gjerne i februar-april, så fort snøen tillater den å titte frem. Kanskje tidligere. I de mildeste områdene vil den kunne begynne å blomstre tidlig om vinteren. En tid når veldig lite annet blomstrer.⁠ Den holder de tidligste blomsterløkene med selskap.⁠ ⁠En nydelig plante.

Hvitgran

Hvitgran, kalles også kjeglegran (Picea glauca, ‘Conica’) og blir et par-tre-fire meter. Den får helt naturlig en fin pyramideform. Den er veldig tett med små og mange nåler.⁠ Stikker en del.⁠ ⁠⠀
⁠⠀
Den vokser seint. Jeg synes ikke egentlig den har vokst så veldig sakte, men sammenlignet med annet går det så der fort. Den er hvert fall veldig lettstelt og tåler både salt og sone H6. Trives solrikt. Mine står i en del skygge og det er også helt fint.⁠⁠⠀
⁠⠀
Ulemplen med hvitgran er at de ikke egner seg å stå inntil andre planter. Dem trenger litt ‘space’, ellers blir dem brune. Baret visner der det blir for tett inntil. Så disse egner seg best for seg selv med litt luft rundt, gjerne i fjellhagen.⁠ Eller fin i en krukke til jul med lys på.

Vinterglans

Vinterglans (Pachysandra terminalis) er også eviggrønn. En flott bunndekker med blanke blader, 20-30 cm høy. Brer seg utover med rotstengler og dekker etter hvert godt jorda. Ikke blant de raskeste bunndekkerne, men verdt å vente på. Den regnes faktisk som en busk og trives i skyggen.⁠⠀
⁠⠀
Den blomstrer også med hvite blomtster. Jeg blir ikke helt klok på blomstringstidspunktet, det er litt nå og da, men skal være i april-mai-juni-isj. Jeg har den for bladenes skyld og den bunndekkende evnen hele året. ⁠Herdig til H6.⁠⠀
⁠⠀

Buksbom

Klassikeren buksbom (Buxus) er grønn og frisk også om vinteren.⁠ Vokser ikke så fort, men med tålmodighet så kan du klippe fine former og figurer. Den er supergrei å klippe og er populær til lave hekker.⁠ Veldig tett og fin.
⁠⠀
Buksbom kan vokse seg stor også. I hagen ved Baroniet i Rosendal er det en godt voksen buksbomhekk på ca fire meters høyde.⁠ Men, jeg vil si den er mest vanlig å klippe.⁠ Herdig til H4.⁠ Liker seg i sol og godt drenert jord.⁠ Er dessverre utsatt for buksbomsopp, som får planten til å visne.
⁠⠀
⁠⠀

Flere buksbom i midten her. I tillegg er det tuja og barlind.

Einer

Einer (Juniperus) fås i mange varianter, høy og lav, smal og bred, luftig og kompakt. Felles for alle er at de er eviggrønne og stikker.⁠ Det er veldig fint å dekorere med einer til jul. Nydelig til en enkel krans alene eller sammen med annet grønt, i en vase, eller bare ha en plante ute med lys i.⁠

Einer er enkel å ha med å gjøre i hagen. Trives tørt og solrikt. Herdigheten varierer veldig (se bare den lange listen med einer i Hageselskapet sin sortsliste). Det er helt fra H3 til H8, og mange med høy herdighet.⁠⁠

Strandeiner (Juniperus conferta ‘Schlager’), en helt lav variant, H3.

Portugalhegg

Portugalhegg⁠ (Prunus lusitanica ‘Angustifolia’) ligner på laubærhegg og er ikke så mye brukt ennå, men en veldig fin eviggrønn busk for de mildere sonene opp til H3. Den kan brukes som hekk, busk eller som et lite tre på podet stamme. Den vokser naturlig med ganske rund form. De nye kvistene har en fin rød farge og den blomstrer med hvite blomster i mai som lukter fantastisk. ⁠

Skjermtre

En kjegleformet ⁠juvel. Treet har røtter millioner av år tilbake, akkurat som Ginko og urtre.
⁠⠀
En eviggrønn barplante som ikke er så mye bruk er skjermtre (Sciadopitys verticillata). Baret er mykt og vokser i dekorative skjermer og treet får en fin kjegleform. ⁠⠀
⁠⠀
Det går ganske seint med den, ca 10 cm i året til å begynne med. Det kommer et nytt ledd hvert år, akkurat som på furu.⁠ Treet når rundt 7 meter på 40 år. Det finnes også ulike sorter som holder seg mindre. Det er nok varierende hvor lett det er å få tak i de ulike variantene, men verdt å kikke etter på hagesenteret.⁠⁠⠀
⁠⠀
Den kan bli litt blass og gyllen i fargen om vinteren, men blir grønnere igjen om våren. Den tåler også å stå under snøen og bli litt gjengrodd av stauder. Skal være herdig til H4-5.

Flere vintergrønne planter i hagen

Fant du noen fine vinterplanter til hagen din? Ta det med deg når du planlegger plantene i hagen at det skal se interessant ut om vinteren også. Det vil de vintergrønne plantene hjelpe deg med. Eviggrønt gir farge og struktur til vinterhagen.⁠ Gjør det fint om vinteren!⁠

Mer om hage